En som har studert, både i Norge og i utlandet, vært i militæret, og ikke minst grublet mye over hva i all verden han skal bli når han blir stor, selv nå som han faktisk har blitt stor, er Kristoffer Fagersand. Han har både bachelor- og mastergrad, og har samtidig brukt studietiden sin på å oppleve så mye som mulig. Dessuten er han er en av vinnerne av Høland og Setskog Sparebanks utdanningsstipend, som han fikk da han begynte på masteren i Skottland.
Før han eventuelt skulle begynne å studere, visste Kristoffer at han skulle ha førstegangstjenesten i militæret. Her tilbrakte han et år oppe i nord, ved grensa mot Russland. Etter fullført tjeneste, måtte Kristoffer velge om han ville fortsette i militæret, eller søke studier. Derfor brukte han et år på å reise og jobbe, før han tok valget. Men å tilbringe såpass mye tid på grensa i nord, gjorde at han valgte å sette seg ned på skolebenken igjen.
Søknadsfristen for studier gjennom Samordna opptak, er 15. april (fristen på andre skoler, kan variere). Og selv om mange kanskje tror at å velge studier er enkelt, og derfor bruker de siste to dagene før fristen på å bla desperat gjennom alle de ulike studieretningene for å finne noe som passer, så er det en dårlig idé. For å finne det alternativet som faktisk er noe for deg, burde man bruke en god del tid på å faktisk undersøke de mulighetene man har, mener Kristoffer.
– Man skal ikke undervurdere viktigheten av det arbeidet man gjør aller først. Det er et mylder av muligheter, og valget man skal ta, er ganske drastisk. Jeg syns man skylder seg selv å gjøre en grundig jobb, sånn at man ikke angrer i etterkant. Ikke baser de potensielt tre, fem eller enda flere årene av livet ditt, på valg som ble tatt i hastverk. Bedre oddsen for et godt valg så godt du kan, sier Kristoffer.
Selv brukte han mye tid på forberedelsene – det til tross for at han ikke alltid var helt sikker på om studentlivet var noe for han i det hele tatt.
– Tanken på et skoleliv etter videregående, var ikke så fristende. Jeg tenkte at å studere ikke var for meg, for jeg var ganske skolelei etter 13 år på skolebenken, og var heller ikke utpreget skoleflink. Men jeg er veldig glad for at jeg valgte å gjøre det. Og å være student, passer for alle. Det er noe helt annet enn å være elev på videregående.
– Hva er ditt beste tips for å finne et studie som kan passe for akkurat deg, da?
– Mange som skal søke studier, ser kanskje etter det som for eksempel kan gi de mest lukrative jobbene. Og det er ikke noe galt i det selvfølgelig, men selv la jeg nok mest vekt på hva jeg trives å holde på med. Er man usikker, kan man kjøre en elimineringsprosess der man ser gjennom de mulighetene man har, og deretter begynne å velge ut de mest interessante. Kanskje kan man velge fagområde først, for eksempel samfunnsfag eller økonomi, og jobbe utfra dette. Samtidig skal man ikke velge noe man ikke kan se for seg at man selv jobber med. Det er også viktig at man tar valget på egenhånd. Man kan godt ta i mot tips og erfaringer fra andre, disse kan være uvurdelige, men til slutt er det du som må stå inne for valget. Ikke velg noe fordi du tror det er noe noen forventer av deg. Det er uansett ikke slik at man er låst til fagretningen man har valgt etter endte studier. Mange ender opp med å jobbe med helt andre ting enn de har studert. Men man burde benytte seg av studieveiledningstilbudet før man søker hvis man er usikker, for rådgivere kan sitte på masse nyttig informasjon. Oppsøk gjerne universiteter eller høyskoler man kan tenke seg å gå, der er det som regel rådgivere som er veldig behjelpelige, svarer Kristoffer.
– Man må også finne ut hvor viktig det er å være nært familie og så videre. Jeg oppfordrer alle til å reise så langt de kan, komme seg litt unna, og lære å stå på egne bein, legger han til.
Kristoffer tok en bachelor i fred og konflikt på Bjørknes Høyskole i Oslo, før han som sagt tok en master i Skottland, i global sikkerhet. I løpet av tiden fra han sluttet på videregående, til han fullførte året i Skottland, hadde han studert i både USA, Storbritannia, Kina, Afrika og også ellers i Europa.
– Jeg vil anbefale alle å studere i utlandet. Jeg tror det er en fordel. Man får nye perspektiver, ny innsikt, man får møtt nye folk og gjort seg nye erfaringer. Viktigst er kanskje de menneskene man møter. Vi er alle studenter, og mer like enn man tror. Selv om vi er på helt ulike nivåer, så har vi ofte de samme problemene, bekymringene og forventningene. Jeg tror alle har godt av å reise, for å få se og oppleve mer enn de kan her hjemme i Norge.
– Hva burde man tenke på når man skal velge hvor man i så fall skal reise til?
– Det er jo gøy å lete etter et sted i verden man har lyst til å oppleve. Skal man derimot se på det litt mer strategisk, så tror jeg det kan være veldig lurt å tørre å være litt annerledes. Veldig mange velger å studere i Storbritannia, USA, eller Australia. Dette er flotte steder selvfølgelig, og de beste mulighetene for utdanning finnes der. Men, det er også de mest vanlige, og der man vil finne flest nordmenn. En grad fra Kina, Sør-Afrika, eller Israel, kan skille deg ut ifra mengden. Det vil kanskje også gi deg bedre muligheter for å forbedre, eller lære et tredje språk, noe som er verdifullt innen mange yrker. Ikke minst sies det att det er den beste måten å lære en kultur å kjenne.
– Hvilke utfordringer burde man være forberedt på før man skal studere i utlandet, da?
– Man drar til land med andre lover, regler og prosedyrer, og ikke minst en annen valuta. I tillegg så får man mye studielån hvis man søker seg til skoler som det koster mye å studere ved. Utenlandsskoler har gjerne også mer skolearbeid enn man er vant til fra før, som for eksempel USA og Kina som typisk har mange, men kortere oppgaver og tester. Storbritannia ligner mer på Norge, med mer ansvar for egen læring.
– Men selv om det kanskje vil føles som mye jobb i blant, skal man ikke bo på biblioteket. Forbered deg også på livet utenfor, hva vil du finne på, hvor vil du reise, finn ut hvilke muligheter du har. Alle kjenner sikkert noen som har studert i utlandet, spør og grav om utfordringer de støtte på, eller forberedelser de skulle ønske de gjorde. Reiser man alene, og kanskje er eneste nordmann, undersøk hvilke klubber eller studentgrupper som finnes, det er en flott måte å møte folk på. Kanskje det finnes er lokalt fotballag, eller sjakklubb, legger Kristoffer til.
– Og etter man har valgt studieretning, om man skal studere i Norge eller i utlandet, og så videre, har du da noen tips for hvordan man kan studere smart?
– Man skal ikke undervurdere verdien av forberedelsene man gjør. Man burde lage seg en ukeplan, og man får mye igjen for jevn studering, fremfor skippertak rett før eksamen. Dette har alle hørt før, og vil få høre igjen. Det er det en grunn til. Jevn studering gjør ikke at man får mindre tid til alt annet, som mange kanskje tror. Dessuten er det lurt at man faktisk hører på de tipsene man får av foreleserne på skolen. Hverdagen kan fort skli litt ut, men da må man være litt voksen og ta litt tak. Det er også godt psykisk, hvis man klarer å studere jevnt hele året, for da ser man gjerne at resultatene har forbedret seg når eksamen først kommer. Også er det viktig å huske at du ikke går på videregående lenger. Selv om du ikke får lekser, betyr det ikke at du ikke har det.
– Selv om man kanskje tenker at studier ikke er noe man ønsker fordi man er skolelei eller lignende, så burde man bruke muligheten. Og alt er mulig her i Norge. Jeg ville ikke vært foruten mine studieår, mest på grunn av folka du møter, opplevelsene, og vennene du får for livet. Studentlivet er det beste som er.